VG/Dine Penger oppfordrer idag sine lesere om å sjekke kortregningen nøye, kredittkortselskapene er langt fra ufeilbarlige. Vi støtter den oppfordringen.
Under en lunsjsamtale oppdaget medarbeiderne i Dine Penger at et par av dem hadde blitt trippelbelastet i sommer.
Vanligvis bør det ringe noen alarmklokker om samme beløpet belastes på samme sted og samme dag, men ikke alle kredittkortselskapene har gode nok rutiner på dette.
Det er derfor veldig viktig å dobbeltsjekke alle transaksjoner når fakturaen kommer i postkassen etter en månedstid. Ser man noen uregelmessigheter må man øyeblikkelig kontakte kortselskapet som vil være ansvarlig for å rette opp i dette.
Men ikke la det gå for lang tid. For etter fire måneder så er saken avgjort en gang for alle og du kan se langt etter penger som er feilaktig belastet. Dette har vi fått tipset om fra en av våre lesere om litt for sent oppdaget feilaktige trekk.
Kredittkortselskapene selger kredittkort over en lav sko til handlelystne nordmenn.
Et av disse kredittkortselskapene har fått god hjelp av Coop som har gitt dem kundelister med fødselsnumre.
At et såkalt kundeeid selskap driver på denne måten er sjokkerende. Også Datatilsynet reagerer nå.
Først når dette kommer frem i media følger Coop den vanlige strategien om å legge seg flat, og satser på den måten å gå helt fri.
Til næringslivsavisen DN påstår informasjonssjef Bjørn V. Kløvstad i Coop at det er første og siste gang Coop benytter seg av denne tilnærmingen til sine medlemmer.
- Jo rikere vi blir, jo mer kreditt tar vi opp. Dette henger sammen med våre forventninger til materiell velstand, sier forskningsleder Elling Borgeraas i Statens institutt for forbruksforskning til VG.
I en tid når alle andre har alt ønsker man selvfølgelig det samme selv. Problemet er at stadig større deler av den velstanden vi ser rundt oss er finansiert med lånte midler. Agressiv markedsføring fra Cresco, Re:member, Folkia m.fl. frister stadig flere til å låne og leve over evne.
Ikke bare lånes det stadig mer til forbruk, men også rentene skyter i været med vår rødgrønne regjering. Forbrukere uten selvkontroll fanges snart i en skummel spiral hvor man tar opp nye forbrukslån for å avbetale gamle. Stadig kommer det gode tilbud om å samle alle smålånene i et stort lån til noe lavere, men fremdeles nokså høy rente sammenlignet med renter på lån som er sikret i eiendom som bolig eller bil. Når man bruker et kredittkort for å betale renter og avdrag på et annet så eskalerer gjelden.
Har du eiendom som ikke er 100% belånt kan du i en kortere periode kjøpe deg litt handlerom, bokstavlig talt, ved å bake inn forbrukslånene i boliglånet, men gjør du ikke noe med ditt handlemønster er du straks tilbake i ulykken igjen. Sjansen for å ha ledige reserver i hus minker også i takt med de synkende boligprisene.
Når alle kreditter er maksimert og banken sier stopp så går gjelden til inkasso, og ifølge dagens aviser har antall inkassosaker økt med 17,2 prosent siden ifjor.
Hele 160.000 nordmenn er fanget av inkasso, og ufornuftig omgang med plastikk er årsaken. Forbrukslån og kredittkortgjeld sniker seg på stadig flere kjøpegale forbrukere.
I snitt har hver nordmann godt over ett kredittkort hver.
Stadig flere nordmenn går rett i luksusfellen og blir gjeldsslaver, er du en av dem?
Nordmenn bruker kredittkortene sine stadig mer. Tallet på transaksjoner sto stille fra 2005 til 2006, men i fjor økte det med hele 33 prosent, forteller NRK.
Er dette klare indikasjoner på at vanlige nordmenn nå begynner å slite hardt med privatøkonomien?
Ferien er rett rundt hjørnet og kredittkortet er pakket for å dra utenlands for gode kjøp. Men pass deg for piratkopierte varer i utlandet.
I land som Italia og Frankrike er det iverksatt storstilte aksjoner mot piratkopiering av populære og lett omsettelige varer som solbriller, klokker, vesker, belter og klær, melder Dagbladet.
Er du riktig uheldig kan du bli ilagt en bot på 10.000 euro, eller ca. 80.000 norske kroner.
Piratkopiering er idag en av de største industriene i verden. I Norge tas ikke slike rettighetsbrudd så alvorlig og Norge er nå et av de frieste landene i verden, som igjen inviterer kriminelle elementer til landet.
Foreløpig kan du fritt ta med deg piratvarer inn i Norge om de er ment til eget forbruk.
I vår gjennomgang av kredittilbydere har vi denne uken kommet til Finansa.
Finansa tilbyr forbrukslån på inntil 350.000 kroner til en individuell rente, laveste effektive rente er pr. 23. juni 10,13%.
Det betyr at om du idag har mange dyre smålån kan du samle alt hos Finansa og sannsynligvis få ned rentekostnadene kraftig. Du velger selv hvor lang tid du bruker på nedbetaling.
Sommerferien er rett rundt hjørnet, så da tenkte vi det var på sin plass å ta med et godt økonomisk råd til alle som skal feriere i utlandet.
Når du drar kortet i utlandet kan det tenkes at brukerstedet ønsker at du skal betale med norske kroner. Ikke gjør det! Be om å få betale i lokal valuta.
Det er nemlig brukerstadet som bestemmer valutakursen, og den er ofte veldig ugunstig, og langt dårligere enn den kortselskapet eller banken opererer med. Bankenes valutapåslag er maksimalt 1,75 prosent.
Bransjen har utarbeidet noen retningslinjer som alle brukersteder skal etterleve. Dine rettigeter er som følger.
Brukerstedet plikter å oppgi vekslingskursen
Du har krav på å velge om du ønsker å betale i norsk eller lokal valuta
Ved betaling i norsk valuta skal vekslingskursen og eventuelle påslag stå på kvitteringen
De gode tider anses av mange for å gå mot slutten.
I en undersøkelse som SpareBank 1 Gruppen har fått gjennomført nylig sier rundt 20% av de spurte at de vil prioritere å nedbetale gjeld med årets feriepenger. Litt flere vil sette inn feriepengene på sparekonto.
SpareBank1s forbrukerøkonom Magne Gundersen, også kjent fra TV3-serien Luksusfellen, ser nordmenns ønske om å nedbetale gjeld eller sette pengene på sparekonto som et sunt tegn på at nordmenn tar høyde for dårligere tider.
Gjennomsnittlig feriepengebeløp er i år 42.535 kroner.
Vi er enige med forbrukerøkonomen i SpareBank1 om å prioritere nedbetaling og sparing. Om mulig kvitt deg med ekstremt dyre lån som usikrede forbrukslån.
Det er en grei leveregel å ha en sikkerhetsbuffer stående på sparekonto. Uforutsette utgifter er nettopp uforutsette, og kommer som oftest når det passer dårligst. Om mulig sett av et par månedslønninger på sparekonto.
Men ikke glem å kose deg med feriepengene, det er tross alt derfor du har dem.
Mikrolån er relativt nytt i Norge. Det er like enkelt som det er genialt.
Det er ikke alltid du trenger et par millioner til nytt hus, noen hundre tusen til ny bil eller noen titusener til en liten båt. Det kan også dukke opp små og kortsiktige behov som f.eks. ny mobiltelefon o.l.
Det er her mikrolån kommer inn i bildet. I stedet for å gå gjennom en stor søknadsprosess for å få lånt titusener eller hundretusener, kan du raskt skaffe deg det lille beløpet du trenger som et mikrolån.
Hvem tilbyr mikrolån i Norge?
Markedsleder og også de som introduserte dette låneproduktet i Norge heter Folkia. Folkias markedsidé er å gi små lån til det norske folk, raskt og effektivt – selv til dem som vanligvis skulle bli nektet lån av bankene. Alt de krever er at du er over 20 år, at du ikke har noen betalingsanmerkninger, at inntekten din overstiger 25 000 kr i året og at du har vært lignet i Norge de siste to årene.
Når du søker om mikrolån hos Folkia i åpningstiden har du normalt pengene på kontoen din innen et kvarter. Søker du utenom åpningstiden, settes pengene inn på kontoen neste morgen, selv i helgene.
Du betaler ingen renter på mikrolån hos Folkia. Avgiften er 250 kr for et lån på 1000 kr, 300 kr for et lån på 2000 kr og 375 kr for et lån på 3000 kr. Avgiften er lavere enn hos de fleste bankene, og belastes for å dekke kostnadene ifm kredittvurdering og administrasjon av lånet.
Du kan med andre ord søke om enten 1000, 2000 eller 3000 kroner. Lån ikke mer enn du behøver.
Er du en av dem som har deltatt i kjøpefesten uten egentlig ha råd til det? Om du har pådratt deg mange små og ugunstige forbrukslån bør du vurdere refinansiering.
Kanskje har du hatt egen bolig en stund som har steget i verdi. Da bør du ta en prat med din bank og forhøre deg om mulighetene for å “bake inn” forbrukslånene i boliglånet. Da får du en mye mer oversiktlig økonomi, og langt lavere renter. Både du og banken er best tjent med at du klarer å betjene dine tilbakebetalingsforpliktelser.
Om du ikke har sikkerhet å stille finnes det også mange finansieringsselskaper som Citibank, Telefinans o.l. hvor du kan slå sammen dine små og ekstremt dyre forbrukslån til ett oversiktlig lån. Ikke like gunstig rente som å bake det inn i boliglån o.l., men langt bedre enn kredittkortgjeld på opptil 30% rente.