Fortsett å bruke penger, er det klare rådet, ellers kommer finanskrisen med full tyngde også til Norge.

Forbruk og sløsing skal redde den norske økonomien. Kutter mange samtidig i forbruket vil produsenter og leverandører brenne inne med varebeholdningen sin, og flere vil måtte kutte ut medarbeidere både i produksjon og salg. Arbeidsledigheten vil gå rett til værs.

Det blir en ond nedadgående spiral som i hver runde vil dra med seg enda flere ned i avgrunnen. Løsningen er å late som ingenting og fortsette med høye forbruksvaner man har tilegnet seg de siste årene.

Vi regner med at BI-lektoren vet hva han snakker om og vi støtter ham i saken og ønsker alle lykke til med en super duper julehandel som er rett rundt hjørnet. Husk at forbruk redder økonomien, så forbruk det du måtte ha av midler, og om det ikke er nok så kan du bruke penger du ikke har. Det finnes masse fine kredittkort man kan skaffe om man virkelig vil gjøre en innsats for landets økonomi. For du er vel ingen landsforæder?

Finansuroen, stigende rente og økende arbeidsledighet varsler om gode tider for inkassobransjen, og meget tøffe og triste tider for mange nordmenn som med dårlig økonomisk styring har eller snart havner i ulykke.

Hvordan kan du sikre deg best mulig?

Sliter du med gjeld og inkassokrav lønner det seg og refinansiere i samråd med en privatøkonomisk ekspert. Prøv å saml smålån i ett stort lån og betal ned det du makter av ugunstik, usikret, kortsiktig gjeld som inkassokrav og kredittkortregninger. Jo før du tar grep over den uøkonomiske situasjonen dess bedre kommer du ut av krisen. Prøv for all del å gjøre opp for deg før det blir betalingsanmerkninger og rettslig inkasso, noe som får langsiktige konsekvenser for din privatøkonomi. Vær åpen om dine problemer med familie og nær venner, og også ovenfor dine kreditorer.

Som vanlig gjør tabloidpressen det den kan for å dramatisere. Kunder i Skandiabanken kan derimot ta det hele med knusende ro etter vår mening.

Som Skandiabanken sier til VG så er dette noe som skjer på jevnlig basis, det er derfor ganske udramatisk.

Vi er selv meget fornøyde kunder i Skandiabanken og bruker kort flittig på nettet. Ved to anledninger har Skandiabanken ringt oss og fortalt at nye kort må utstedes for å være føre-var. Og det synes vi er helt supert. Alternativet er kortutstedere som gir blanke f… i om kundene svindles, det har vi også opplevd, uten at vi ønsker å nevne noen navn her og nå.

Så all honnør til Skandiabanken for at de tar sikkerhet på alvor og passer på våre penger mot svindlere verden rundt.

Er du enig eller har du opplevd å bli kortsvindlet hos Skandiabanken?

Statusjag og noen meget gode økonomiske år har fått stadig flere til å låne over evne. I våres kom programmet Luksusfellen til norsk TV3. Der får personer uten økonomisk selvkontroll hjelp av to økonomieksperter til å komme ut av uføret de selv har satt seg i.

Problemene er utbredt så nå kommer snart enda en sesong av Luksusfellen. Sesongpremieren er onsdag 1. oktober kl. 20:30 på TV3 kan vi lese i nettmagasinet Satellitt.TV.

Med dalende boligpriser, børskrakk, renteøkninger og økt arbeidsledighet tviler vi på at dette blir andre og siste sesong for TV3s forbrukerøkonomer.

Det er lett å øke forbruket i takt med inntektsøkningen, men er det like lett å begrense forbruket den dagen da frie  forbrukskroner blir færre som følge av høyere renter?

Den norske økonomien er fremdeles forholdsvis god og mange tjener mer enn fortjent og fremtiden ser lys ut. Man bruker ikke ferien til å finregne på inntekter og utgifter. Ferie er ferie, og da vil man slappe av, reise, oppleve ting, spise og drikke godt, og la andre ta de kjedelige oppgavene som plenklipp, husmaling o.l. Da renner pengene fort ut, og kredittkortet er en praktisk liten platikkbit.

Oversikt over egen økonomi er viktig. Kredittkort er et gode, og vi er prinsippielt ikke motstandere av kredittkort. Fornuftig bruk av kredittkort er faktisk lønnsomt. Men da må man ha oversikt over sin egen økonomi, og det er her det syndes av mange.

Under en lunsjsamtale oppdaget medarbeiderne i Dine Penger at et par av dem hadde blitt trippelbelastet i sommer.

Vanligvis bør det ringe noen alarmklokker om samme beløpet belastes på samme sted og samme dag, men ikke alle kredittkortselskapene har gode nok rutiner på dette.

Det er derfor veldig viktig å dobbeltsjekke alle transaksjoner når fakturaen kommer i postkassen etter en månedstid. Ser man noen uregelmessigheter må man øyeblikkelig kontakte kortselskapet som vil være ansvarlig for å rette opp i dette.

Men ikke la det gå for lang tid. For etter fire måneder så er saken avgjort en gang for alle og du kan se langt etter penger som er feilaktig belastet. Dette har vi fått tipset om fra en av våre lesere om litt for sent oppdaget feilaktige trekk.

Et av disse kredittkortselskapene har fått god hjelp av Coop som har gitt dem kundelister med fødselsnumre.

At et såkalt kundeeid selskap driver på denne måten er sjokkerende. Også Datatilsynet reagerer nå.

Først når dette kommer frem i media følger Coop den vanlige strategien om å legge seg flat, og satser på den måten å gå helt fri.

Til næringslivsavisen DN påstår informasjonssjef Bjørn V. Kløvstad i Coop at det er første og siste gang Coop benytter seg av denne tilnærmingen til sine medlemmer.

- Jo rikere vi blir, jo mer kreditt tar vi opp. Dette henger sammen med våre forventninger til materiell velstand, sier forskningsleder Elling Borgeraas i Statens institutt for forbruksforskning  til VG.

I en tid når alle andre har alt ønsker man selvfølgelig det samme selv. Problemet er at stadig større deler av den velstanden vi ser rundt oss er finansiert med lånte midler. Agressiv markedsføring fra Cresco, Re:member,  Folkia m.fl. frister stadig flere til å låne og leve over evne.

Ikke bare lånes det stadig mer til forbruk, men også rentene skyter i været med vår rødgrønne regjering. Forbrukere uten selvkontroll fanges snart i en skummel spiral hvor man tar opp nye forbrukslån for å avbetale gamle. Stadig kommer det gode tilbud om å samle alle smålånene i et stort lån til noe lavere, men fremdeles nokså høy rente sammenlignet med renter på lån som er sikret i eiendom som bolig eller bil. Når man bruker et kredittkort for å betale renter og avdrag på et annet så eskalerer gjelden.

Har du eiendom som ikke er 100% belånt kan du i en kortere periode kjøpe deg litt handlerom, bokstavlig talt, ved å bake inn forbrukslånene i boliglånet, men gjør du ikke noe med ditt handlemønster er du straks tilbake i ulykken igjen. Sjansen for å ha ledige reserver i hus minker også i takt med de synkende boligprisene.

Når alle kreditter er maksimert og banken sier stopp så går gjelden til inkasso, og ifølge dagens aviser har antall inkassosaker økt med 17,2 prosent siden ifjor.

Hele 160.000 nordmenn er fanget av inkasso, og ufornuftig omgang med plastikk er årsaken. Forbrukslån og kredittkortgjeld sniker seg på stadig flere kjøpegale forbrukere.

I snitt har hver nordmann godt over ett kredittkort hver.

Stadig flere nordmenn går rett i luksusfellen og blir gjeldsslaver, er du en av dem?

Lei høyere besinpriser? Spar penger med Cresco Car!

Mikrolån - smart om du ikke trenger å låne så mye

Nordmenn bruker kredittkortene sine stadig mer. Tallet på transaksjoner sto stille fra 2005 til 2006, men i fjor økte det med hele 33 prosent, forteller NRK.

Er dette klare indikasjoner på at vanlige nordmenn nå begynner å slite hardt med privatøkonomien?

I land som Italia og Frankrike er det iverksatt storstilte aksjoner mot piratkopiering av populære og lett omsettelige varer som solbriller, klokker, vesker, belter og klær, melder Dagbladet.

Er du riktig uheldig kan du bli ilagt en bot på 10.000 euro, eller ca. 80.000 norske kroner.

Piratkopiering er idag en av de største industriene i verden. I Norge tas ikke slike rettighetsbrudd så alvorlig og Norge er nå et av de frieste landene i verden, som igjen inviterer kriminelle elementer til landet.

Foreløpig kan du fritt ta med deg piratvarer inn i Norge om de er ment til eget forbruk.